Wagner-informasjon på norsk

Gottfried Wagner: Den fortapte sønn

Av Erling E. Guldbrandsen og Per-Erik Skramstad

Gottfried Wagner, født 1947, er sønn av Wolfgang Wagner. Han har stått fram med en flengende kritikk av faren og festspillene. Etter en foredragsturné i Israel 1990 om Wagner og jødespørsmålet ble han utstøtt av familien. I vår slo han tilbake og utga selvbiografien "Wer nicht mit dem Wolf heult" (Den som ikke tuter med ulven(e)). Tittelen henspiller både på faren og på Adolf Hitlers kjælenavn Wolf. Boken har vakt furore i Tyskland og har ført til en fornyet debatt om festspillene og Wagners antisemittisme.

Hva er dine hovedanklager mot Wolfgang Wagner og festspillene i Bayreuth?
Først og fremst vegringen mot å avdekke det moralsk tvetydige innholdet i Richard Wagners operaer og den ideologi som er uttrykt i Wagners teoretiske skrifter og liv. Festspillene bedriver historieforfalskning ved å makulere uønskede dokumenter fra den brune fortiden. De opprettholder Wagner-kulten ved sterilt å repetere de samme ti Wagner-operaene og ved utelukkende å oppføre Richard Wagners verk. Jeg tar også avstand fra den antidemokratiske manipuleringen av internasjonal presse og den autoritære behandling av den kritiske opposisjonen til festspillene.

 

Hitlers åndelige far

Men hvilken rolle har egentlig Wagner-festspillene spilt i utviklingen av nazismen?
Publikasjonen Bayreuther Blätter, som ble utgitt i årene 1878-1938, var sterkt inspirert av raseteoretikeren Arthur Gobineau. Cosima Wagner og kretsen rundt henne utviklet og spredde Wagners ideologi etter hans død. Sentral i denne kretsen var rasisten Houston Stewart Chamberlain, som i likhet med Richard Wagner var Adolf Hitlers åndelige far. Sammenligner man Richard Wagners antisemittiske, antifeministiske og sjåvinistiske skrifter med Adolf Hitlers selvbiografi Mein Kampf, blir hans betydning for Hitler, nasjonalsosialismen, den annen verdenskrig og jødeutryddelsen åpenbar.

 

Inhuman musikk

Du hevder at Richard Wagners antisemittisme kommer til uttrykk i operaene ...
Ja, i skikkelser som Mime, Alberich og Hagen i Nibelungenringen og Beckmesser i Mestersangerne i Nürnberg. Klimakset nås imidlertid med Kundry i Parsifal, som er en kvinnelig Ahasverus – den evige jøde.

Og hans antifeminisme?
Alle de store kvinneskikkelsene hos Wagner bringer forløsning ved selvdestruksjon. Den forførende musikken kan ikke få meg til å glemme dette destruktive innholdet. I Wagners tilfelle blir musikalsk skjønnhet misbrukt til et patologisk formål, og er ikke bare anakronistisk, men også - i lys av historisk erfaring - inhuman.

Fortrengningsmaskineri

Hva mener du med å kalle dirigentene James Levine og Daniel Barenboim, to av verdens ledende Wagner-dirigenter, for Bayreuths «alibijøder»?
Jødiske kunstnere og intellektuelle ble etter den annen verdenskrig reintegrert i festspillene som et ledd i markedsføringen av "Ny-Bayreuth". Dette føyer seg inn i fortrengningen av fortiden og forfalskningen av innholdet i arven etter Wagner. Barenboim og Levine er som "symboljøder" brikker i Ny-Bayreuths fortrengningsmaskineri, noe som ble åpenbart ved den skammelige utstillingen "Wagner og jødene" i Villa Wahnfried i 1985. Utstillingen ga et harmløst og fordreid bilde av Richard Wagners antisemittisme - en historieforfalskning Levine og Barenboim forholdt seg helt tause til.

Mener du da at jødiske kunstnere bør la være å opptre i Bayreuth?
Sett i lys av alt vi vet om Wagner og antisemittismen, blir det selvfølgelig opp til hver enkelts samvittighet. Selv om jeg ikke har jødisk bakgrunn, kan jeg for min egen del si at jeg absolutt ikke ville ha opptrådt ved festspillene i Bayreuth slik forholdene er i dag.

 

Døden som forløsning

Bayreuth-historikeren Frederic Spotts har hevdet at Bayreuths skyld er av en moralsk, ikke av en politisk art. Er du enig i dette?
Nei, jeg mener at moralsk og politisk skyld ikke lar seg adskille, i hvert fall ikke i tilfellet Wagner og Bayreuth! Grunnlaget er den enorme mengden antisemittiske skrifter og uttalelser han kom med helt fra 1841 til 1882.

Og dette er bakgrunnen for at du kan hevde at Richard Wagner er medskyldig i Auschwitz?
Ja, og for å ta et konkret eksempel: I skriftet "Erkenne dich selbst" (Kjenn deg selv, 1881) har Wagner en visjon om et Tyskland fritt for jøder. Når man analyserer dette skriftet i lys av forløsningsoperaen Parsifal, der Kundry symboliserer jøden som finner sin forløsning i døden, så blir Richard Wagner og Wagner-familiens historiske medskyldighet i holocaust innlysende.

 

Evne til å sørge

Men synes du ikke at kritikken du kommer med i din bok svekkes ved at du blander inn dine personlige konflikter med din far?
Nei, tvert imot. Jeg har ikke skrevet en fagbok, men en selvbiografi. Min kritikk av festspillene er basert på min egen erfaring av å vokse opp som en Wagner og som tysker etter holocaust. Det smertefulle spørsmålet for meg var: Hva skjer når man unnlater å gjennomarbeide familiens og Tysklands historie fram til krigens slutt? Resultatet var åpenbart: fortrengning, fortielse og manglende evne til å sørge. Da jeg erkjente at Wagner-familiens moralske og politiske skyld ikke lot seg adskille, innså jeg hvor sterkt den private og den offentlige sfæren påvirker hverandre. Ved å understreke denne gjensidige påvirkning, vil jeg hevde at min kritikk heller styrkes. Det jeg forteller om Wagner-familien, er også tysk historie som hører offentligheten til.

Hva bør Wolfgang Wagner som festspilleder etter din mening gjøre?
Det må opprettes et team av internasjonale forskere fra forskjellige fagfelt - som selvfølgelig må være fullstendig uavhengige av "Wagner-markedet", Wagner-familien, byen Bayreuth og tysk statsadministrasjon. Teamet må gjennomgå alle gjenværende dokumenter i Richard Wagner-arkivet og andre steder, og bringe fram i lyset alle de mørke sidene knyttet til Wagner og festspillene.

 

Puste normalt

Gottfried Wagner, hvordan er ditt personlige forhold til Wagners verk?
Jeg klarer ikke å skille Wagners musikk fra alle de andre elementene som hører til helhetsbildet. Tilfellet Wagner avslutter den tyske idealistiske illusjonen om at det skjønne og det gode utgjør en enhet. Wagner er selvfølgelig en sentral figur i det 19. århundrets musikk. Men han forblir for meg et negativt geni, med en ond innflytelse på tysk politikk og kultur helt opp til i dag. Derfor hører jeg bare på hans musikk av profesjonelle grunner, aldri av lyst. Etter å ha hørt på Wagner, må jeg sette på Mozart, Verdi, Weill, jazz eller etnisk musikk for å kunne puste normalt igjen.

Intervjuet har tidligere stått i tidsskriftet Nye Musikken nr 10/97