Norsk Wagner-informasjon på Wagneropera.net

Elisabet Strid: – Det skal være på liv og død

av Per-Erik Skramstad

elisabet strid tannhauser oslo herheim

Gary Lehmann (Tannhäuser) i armene på Elisabet Strid (Elisabeth).

Elisabet Strid har fått strålende kritikker både i norsk og internasjonal presse for sin rolledebut som Elisabeth i den nye oppsetningen av Tannhäuser ved Den Norske Opera. Her forteller hun Wagneropera.no's lesere om oppsetningen og om sin karriere.

elisabet strid som elisabeth

elisabeth strid tannhauser oslo

Elisabet Strid som Elisabeth i Tannhäuser. I Stefan Herheims regi er Wartburg-miljøet byttet ut med Frelsesarmeen. På bildet til høyre sees Gary Lehmann som Tannhäuser.

Den nye Tannhaüser-oppsetningen ved Den Norske Opera (premiere 6. mars 2010) ble en formidabel suksess for deg og alle de andre involverte. Hvordan opplevde du den tiden du var i Oslo?

Det var en uforglemmelig og svært viktig periode for meg. For første gang fikk jeg mulighet til å bli kjent med operaen Tannhäuser og rollen Elisabeth, en rolle som jeg har kommet til å elske. Også samarbeidet med Stefan Herheim og å få ta del i hans idéverden var meget berikende og givende for meg.

Stefan Herheims oppsetning av Tannhäuser: Gary Lehmann som Tannhäuser

Hva er de største utfordringene med Elisabeth-rollen?

Elisabeth er den rollen til nå har ligget best for meg og vært mest naturlig for stemmen min. Så det var en ren glede hver gang jeg fikk ruse inn på scenen i min Frelsesarmé-drakt. Jeg må også legge til at den utrolige akustikken i Oslo-operaen gjorde det ekstra herlig. Men det er selvfølgelig en utfordring hver gang man går på scenen å skulle levendegjøre rollefiguren slik at publikum tar til seg historien man forsøker å fortelle.

elisabet strid som sieglinde

Du har tidligere sunget Sieglinde (Riga, 2007). Hvilken forskjell er det på Sieglinde og Elisabeth sangteknisk?

Elisabeth har en høyere tessitura enn Sieglinde, så derfor føler jeg at Elisabeth egentlig ligger litt bedre til for meg nå. Men også Sieglinde er en flott rolle. Det er disse rollene som har betydd mest for meg og som jeg har trivdes best med å synge.

Du synger i snart Freia konsertant i Leipzig. Hvordan vil du karakterisere denne rollen? Den er jo liten, men er den enkel å synge?

Vanskeligheten med Freia er nettopp at rollen er så liten og oppdelt. Man får aldri muligheten til å synge seg varm. I lange perioder mellom hvert utbrudd står man bare og venter. Men jeg er veldig glad for muligheten til å synge denne vakre gudinnen, og kunne legge enda en Wagner-rolle til repertoaret. Jeg ønsker selvsagt også å få gestalte henne scenisk en gang.

Denne Tannhäuser-oppsetningen er jo langt fra "tradisjonell". Hva slags forhold har du til det som ofte omtales som "regiteater"?

Det viktigste er, etter min mening, at det er en gjennomtenkt idé som kan fengsle publikum og man som regissør våger å stole på alt som finnes i musikken; gjør man det, får man mye gratis.

elisabet strid

elisabet strid

Hvordan var Stefan Herheim som regissør?

Han var utrolig inspirerende, godt forberedt i alle detaljer, og hadde en grundig forståelse og lidenskap for musikken og partituret, noe jeg aldri tidligere har opplevd hos en operaregissør. Han var krevende, men ga så utrolig mye tilbake når man strekte sine grenser. Det var et svært positivt samarbeid, og jeg håper det dukker opp flere sjanser til å jobbe med ham.

Elisabeth Strid og Stefan Herheim

Herheims regi er jo svært detaljert. Er det allikevel rom for sangerne til å improvisere?

Absolutt. Det som er viktig for Stefan er at rollen er tro mot historien han vil fortelle. Han ønsket at man skulle strekke grenser og forsøke ulike veier. Det var spennende, noen ganger vanskelig, men meget utviklende.

Det stilles på enkelte områder større krav til operasangere i dag enn tidligere ved at dere i langt større grad må være skuespillere i tillegg til sangere. Hvordan passer dette for deg?

Det passer meg svært godt. Man må bli ett med rollen de timene man er på scenen, det skal være på "liv og død". Jeg finner det uinteressant og provoserende å oppleve sangere som bare står og produserer vakre toner, både som kollega og publikum. Til tross for dette mener jeg naturligvis at det er utrolig viktig at man som sanger finner en sangteknikk som fungerer. Det er kombinasjonen av god sang og godt skuespill som gjør at opera kan gi den optimale kunstopplevelsen.

Hvordan opplevde du akustikken i det nye operahuset i Oslo fra scenen?

Det er den mest fantastiske akustikken jeg noensinne har opplevd.

Har du sett noen forestillinger i Bayreuth?

I 2004 fikk jeg som Svenska Wagner-Sällskapets stipendiat reise til Bayreuth og se Tannhäuser, Der fliegende Holländer og Parsifal. Det var meget inspirerende.

Puccini? Mozart? Verdi? Wagner? Hvilke planer har du for fremtiden?

Jeg skal i en lengre periode vie meg til Puccini etter at jeg har sunget Freia. I høst skal jeg synge min første Butterfly ved Finlands Nasjonalopera i Helsinki. Butterfly har alltid vært en drømmerolle, så jeg gleder meg veldig. Våren 2011 kommer jeg til å vie meg til Georgeetta i Il Tabarro, også dette i Helsinki. Lenger frem venter Sieglinde, en ny Elisabeth (Tannhäuser) og så Rusalka.

Du har allerede så tidlig i karrieren sunget Wagner-roller som Elisabeth og Sieglinde (og snart Freia). Bor det også en Isolde eller Brünnhilde i deg?

Det er litt for tidlig å si. Akkurat nå trives jeg svært godt i det mer lyriske Wagner-faget, og ønsker å utvide mitt repertoar med Elsa i nær fremtid. Hvis stemmen etter hvert (vi snakker om minst 10 år) sier ja til de tyngre Wagner-rollene, så jeg gjør det også. Det hadde vært fantastisk å få synge både Isolde og Brünnhilde en dag.

 

Noen anmeldelser av Stefan Herheims Tannhäuser-oppsetning i Oslo